Tilskudd til tiltak minoritetsspråklige barn

Nå kan du med loven i hånden få kommunen til å dekke dine utgifter du har til språktiltak for minoritetsspråklige barn i din barnehage/førskole.

Nedenfor har vi tatt et utdrag av Rundskriv F- 02-07 fra Kunnskapsdepartementet hvordan dette håndteres i praksis av din kommune og hva det betyr for deg/dere.

Ovennevnte tiltak kommer frem under punktene 4, 4.1 .4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.6, 4.7.1 og 4.7.2 som du finner på denne siden.

4. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

4.1 Formål, målgruppe mv.
Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder.Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage,
vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer.
Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarena for barn i førskolealder.Språkstimuleringstiltak bør derfor primært tilbys i barnehagen. Et delmål med
tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å rekruttere fl ere minoritets språklige barn til barnehagen. Et annet delmål er å bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage, skole og språkopplæring for foreldre er nødvendig for et helhetlig, målrettet og mest mulig effektfullt tilbud til minoritetsspråklige barn og familier. Målgruppen for tilskuddet er minoritetsspråklige barn i førskolealder. Minoritetsspråklige barn
defi neres her som barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Disse barna kan i de fl este tilfeller kommunisere med andre i barnehagen og omfattes derfor ikke av tilskuddsordningen. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn norsk, engelsk, svensk, dansk eller samisk. Samiske barn omfattes ikke av ordningen, da disse omfattes av tilskuddet til samiske barnehager
som forvaltes av Sametinget. Barn som tilhører nasjonale minoriteter omfattes av ordningen. Tilskudd kan også gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk.

4.2 Tildelingskriterier
Tilskuddet tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i ordinær barnehage. Dette kriteriet er valgt fordi barnehagen anses som den mest sentrale arenaen for språkstimuleringstiltak for barn i førskolealder. Antallet minoritetsspråklige barn i barnehage framkommer av årsmelding for barnehager per 15.12 hvert år (KOSTRA-skjema 16, punkt 5a). For tildelingen i 2007 legges til grunn årsmeldingen for 2006. Endringer i minoritetsspråklige barns deltakelse i barnehage i løpet av året medfører ikke endringer i tildelingen.

4.3 Rutiner for tildeling
Kommunene skal ikke søke om tildeling av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tildeling av midler til den enkelte kommune beregnes av Kunnskapsdepartementet, jf. punkt 4.2 over.

4.4 Fylkesmannens og kommunens oppgaver og ansvar
Fylkesmannen utbetaler tilskuddet til den enkelte kommune. Fylkesmannen skal ved utbetaling av tilskuddet sørge for at kommunene gjøres kjent med at
forvaltningen (fylkesmannen og departementet) eller Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at tilskudds midlene blir nyttet etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og Lov om Riksrevisjonen § 12 tredje ledd. Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenester. Alle som driver godkjente barnehager kan søke kommunen om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritets språklige barn. Andre tjenester som har til formål å bedre språkforståelsen blant førskole barn og som ønsker å utvikle tverrfaglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeids part, kan også søke kommunen om tilskudd. Kommunen skal gjøre ikke-kommunale barnehageeiere og andre relevante tjenester i kommunen kjent med at de kan søke om å få tildelt denne typen midler til språkstimulering for minoritetsspråklige førskolebarn. Kommunen bør derfor legge til rette for en samordnet prosess. Kommunen vurderer søknadene og fatter vedtak om tildeling. Midlene skal fordeles etter en konkret vurdering av behovet i den enkelte barnehage/tjeneste. Søknader fra barnehageeiere og ev. andre relevante tjenester må være begrunnet og gjøre nærmere rede for hvilke behov barnehagen eller andre tjenester har for ekstra ressurser for å tilrette legge for språkstimuleringstiltak, jf. formålet med tilskuddsordningen, punkt 4.1. Kommunene skal føre tilskuddsmidlene for tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder i kommunens driftsregnskap (kontoklasse 1) på funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tilskuddet i sin helhet inntektsføres på art 700. Refusjon fra staten. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager og ev. andre tjenester utgiftsføres på art 370 Kjøp fra andre (private).

4.5 Oppfølging og kontroll
Fylkesmannen skal foreta stikkprøver i enkeltkommuner av opplysningene som belyser målet med tilskuddsordningen, jf. punkt 4.1. Opplysningene som skal kontrolleres er tall fra årsmeldingsskjemaet på antall minoritetsspråklige barn i barnehage, antall barn som får tilbud om særskilt språkstimulering og antall barnehager som oppgir at de har arbeidet systematisk med andre tjenester for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres tilfredsstillende.
Kommunene må føre kontroll med at forutsetningene for tilskuddet blir overholdt, jf. det generelle tilsynet kommunen har ansvar for etter barnehageloven § 16.

4.6 Klageadgang
Vedtak om tildeling av midler til den enkelte barnehage kan påklages internt i kommunen, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. Imidlertid vil en kommunal barnehage eller andre kommunale tjenester, dersom den ikke er gjort til et eget rettssubjekt (som for eksempel en stiftelse), ikke ha et rettslig krav på å kunne påklage et vedtak om tildeling av midler til tiltak for minoritetsspråklige barn. Det er likevel ikke noe i veien for at kommunen kan velge å behandle vedtak om tildeling av midler til kommunale barnehager eller andre kommunale tjenester på samme måte som vedtak om tildeling til ikke-kommunale barnehager/tjenester.

4.7 Veiledning for bruk av tilskuddet
Kommunene kan nytte tilskuddet fl eksibelt ut fra lokale variasjoner og behov, under forutsetning av at målsettingen med tilskuddet ligger til grunn for utformingen av tiltak. Tilskuddet skal være et supplement til kommunenes egne midler. Tilskuddet følger ikke det enkelte barnet. Det er øremerket tiltak for minoritets språk lige barn i førskolealderen og skal primært nyttes til tiltak rettet direkte mot barna. Tiltak i barnehager bør prioriteres. I tillegg til å utforme tiltak i barnehage, herunder tilbud om tospråklig assistan se, kan tilskuddet nyttes til å styrke informasjonen til foreldre, tilrettelegge tiltak for minoritetsspråk lige barn som ikke har barnehageplass, og til å utvikle tverr faglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeidspart. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
skal ikke nyttes til å fi nansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk, som for eksempel tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage eller spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven § 5-7. Tilskuddet skal heller ikke nyttes til å fi nansiere barnetilsyn/- pass når foreldre deltar på språkopplæringskurs, uten at det følger et pedagogisk tilbud om språkstimulering til barna. Kommunen kan nytte tilskuddet fl eksibelt og utforme tiltak ut fra lokale variasjoner, ressurser
og behov - under forutsetning av at det er i tråd med formålet med tilskuddet. Under følger eksempler på hvordan kommunene kan bruke tilskuddet.

4.7.1 Tiltak i barnehage
Språkstimuleringstiltak for minoritetsspråklige barn i førskolealder bør primært tilbys i barnehagen. Erfaring og forskning viser at barnehagen er en god integrerings- og språkopplærings arena for minoritetsspråklige barn. I barnehage blir barn kjent med andre barn på tvers av ulikheter i kultur, språk og religion. Barns lek med andre barn er utviklende og bidrar til å kvalifi sere for deltakelse og integrering i samfunnet for øvrig. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s. 29 (F-4205) står det bl.a. følgende om språkets og morsmålets betydning og hva barnehagen bør vektlegge i sitt arbeid med dette: ”Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med
å bruke språket som kommunikasjons middel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.[...] En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og
samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.” Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal personalet i barnehagen bl.a.:
• ”skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang
• vise forståelse for betydningen av barns morsmål • oppmuntre barn med to- eller fl erspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig
hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk • skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles” (Rammeplanen 2006, s. 35).
Når målet er god morsmålsutvikling og grunnleggende norskkunnskaper ved skolestart, vil bruken av tilskuddet variere ut fra lokale forhold: I barne hager der det bare snakkes norsk, vil minoritetsspråklige barn som ikke forstår norsk ha behov for tospråklig assistanse. Andre steder vil en møte utfordringene med få norske barn i barne hagen og et sammensatt språkmiljø med mange morsmål. Noen steder vil barnehagens naturlige omgivelser være nesten énspråklig –
men på et annet morsmål enn norsk. Disse ulike språkmiljøene krever ulike tilnærminger/tiltak. Tilskuddet kan fortsatt nyttes til tospråklig assistanse. Forskning viser at god språkutvikling på barnas morsmål er avgjørende for barns utvikling og forståelse av andre språket. Stimulering av barnas morsmål i barnehagen kan bidra til å bygge bro mellom barnehagen og barnas hjem. Tospråklige assistenter utgjør en viktig ressurs i barne hagen, både for barn, foreldre og andre ansatte. Tospråklige assistenter kan bl.a. bidra til:
• at alle barn i barnegruppen integreres i fellesskapet
• at barna kan forstå og gjøre seg forstått i barnehagen
• brobygging og kulturformidling mellom barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn
med etnisk norsk bakgrunn
• god kontakt mellom barnehage og foreldre
Det stilles ingen krav mht. hvordan den tospråklige assistenten skal være tilknyttet barne hagen. Kommunen må selv fi nne den løsningen som er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold. Barnehagen kan også nytte midlene til å ansette ekstra personale som for eksempel har som særskilt oppgave å stimulere barnas norskspråklige utvikling, innkjøp av språkmateriell og bøker som kan nyttes i språkopplæringen, etablere en låneordning som innebærer at foreldre kan låne
med seg bøker og annet hjem for å lese for barna på sitt eget språk, å sikre god foreldrekontakt og utvidet foreldresamarbeid og drive informasjonsvirksomhet til foreldre for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehage. Tilskuddet kan videre nyttes til tverrfaglige tiltak i samarbeid med for eksempel helsestasjon og norskopplæring for foreldre og skole. Kommunen som arbeidsgiver har ansvar for å gi de ansatte nødvendige kompetansetiltak og veiledning. Tilskuddet kan likevel nyttes som et supplement til kommunenes egne midler til kompetansetiltak i fl erkulturelle spørsmål og tospråklig utvikling, dersom dette ikke går på
bekostning av språkstimuleringstiltak rettet mot barna. Det vises for øvrig til Temahefte om språklig og kulturelt mangfold (F-4214). Heftet er tilgjengelig på Kunnskapsdepartementets nettsider (http://odin.dep.no/kd).

4.7.2 Et helhetlig tjenestetilbud og bruk av tilskuddet til andre tiltak
Et delmål med tilskuddsordningen er å øke deltakelsen av minoritetsspråklige barn i barnehagen. Dette krever tilrettelagt informasjon til foreldre som har barn i førskolealder om hvilke tilbud som fi nnes i kommunen. Informasjon om tilbud og samtale om verdien for barnet mht. senere skolegang, kan virke sterkt motiverende på mange foreldre når det gjelder å lære norsk. For nyankomne familier, som har liten kunnskap om det norske samfunnet, blir denne informasjonen svært viktig. Tilskuddet kan nyttes til slik informasjons virksomhet. Helsestasjon,familiesentre, åpen barnehage, skole og norskopplærings kurs for voksne kan være egnede steder for å informere innvandrer foreldre om ulike barnehagetilbud i kommunen.Tilskuddet har også som delmål å bidra til at kommunen utformer helhetlige tiltak på tvers av
tjenestetilbudene. Et helhetlig tjenestetilbud vil kunne gi synergieffekter. Spisskompetan se og gode erfaringer fra fl erkulturelt arbeid i én sektor vil kunne forbedre arbeidet i andre sektorer.
Kommunen har et generelt ansvar for samarbeid mellom tjenester i kommunen. Dette ansvaret er bl.a. beskrevet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s. 53 (F-4205).
Tilskuddet kan nyttes til å etablere tverr faglige tiltak, med for eksempel helsestasjon, barnevern, familievern, barnehage, skole og norskopplæring for foreldre. For å få tildelt tilskudd, bør barnehagen være en naturlig samarbeidspart. For å nå målet med tilskuddsordningen, er det en forutsetning at kommunene har kompetanse
i fl erkulturelle spørsmål og i språkopp læring av tospråklige barn. En måte å sikre denne kompetansen på, kan være å ansette en migrasjonspedagog i kommunen som kan veilede de ansatte og sørge for å koordinere tjenestene som berører minoritets språklige barn i førskolealder og deres foreldre. Det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvar for kompetansetiltak for ansatte i kommunen. Tilskuddet kan likevel nyttes som et supplement til kommunenes egne midler til dette formål, dersom det ikke går på bekostning av språkstimuleringstiltak rettet mot barna.
Tilskuddet kan også nyttes til å utvikle språkstimuleringstilbud for minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage. Kommuner som har etablert familiesentre kan for eksempel utvikle språkstimuleringstiltak der. Videre kan det etableres språk stimulering s tiltak for barn i førskolealder i tilknytning til norskopplæring for foreldrene.
Kommunen har et ansvar for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole, spesielt for barn som har behov for særskilt oppfølging og tilrettelegging. Dette står nærmere beskrevet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (s. 53). Det er viktig at minoritetsspråklige barn blir fulgt opp på et tilpasset nivå ut fra barnets språkforståelse når det begynner i skolen. Det vises for øvrig til Barn i fl erspråklige familier – en veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Veilederen svarer på noen spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas to- eller fl erspråklige utvikling. Nettadresse er: http://www. utdanningsdirektoratet.
no/upload/Brosjyrer/Barn_i_fl erspraklige_familier.pdf

Vi viser også til strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning som er under revidering.

Planen foreligger komplett her på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Våre tospråklige produkter hjelper deg i hverdagen til å etterkomme føringene i Rammeplanen, Rundskriv F 02-07 og Lærerplanen i morsmål for språklige minoriteter.
Vi bistår gjerne med søknaden til kommunen. Ta kontakt med Sven Hauge , e-post sven(att) familieforlaget.no eller ring 9065 8000.