NYHET!
Tittel      : Undersøkelseskommisjonen av 1945
ISBN      : 9788282140737
Forfatter: Kommisjonens medlemmer / Professor Hans Fredrik Dahl
Pris        : 398.-
Bestilles her

Endelig er en av de viktigste bøker, Stortingets egen granskningsrapport, ”Innstillingen til Undersøkelseskommisjonen av 1945” tilgjengelig for det brede publikum, 64 år etter at den ble utgitt i et begrenset internt opplag i 1946. Noe av det første Stortinget gjorde etter at det kom sammen igjen etter frigjøringen i 1945, var å beslutte at det skulle nedsettes en kommisjon som fikk navnet Undersøkelseskommisjonen av 1945. Ifølge mandatet skulle kommisjonen «undersøke Stortingets, Regjeringens, Høyesteretts, Administrasjonsrådets og sivile og militære myndigheters forhold før og etter 9.4.1940».
Blant kommisjonenes utallige oppgaver var å se på: - Hvor langt gikk egentlig samarbeide mellom embetsverket og tyskerne i årene 1940-1945 for å holde hjulene i det okkuperte Norge i gang?

Her kan vi også lese om hvorfor og hvordan politikerne i Administrasjonsrådet ville avsette kong Haakon. I boken ser vi en skjematisk oppstilling av hvordan våre folkevalgte politikere med sine partiblokker stemte den 10. september 1940 for avsettelse av kongen. Hvilke partier som stemte for og hvilke som stemte mot. Administrasjonsrådet var styringsorganet opprettet av Høyesterett den 15. april 1940 etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Administrasjonsrådet ble oppløst 25. september 1940 av rikskommissær Josef Terboven.
Utenriks og sikkerhetspolitikken, -hvordan ble den egentlig ført under regjeringen Nygaardsvold i 1930-årene, da  professor Halvdan Koht styrte utenriksdepartementet? Kommisjonen kom frem til at det var grunnlag for å reise riksrett mot medlemmer av regjeringen Nygaardsvold og da særlig utenriksminister Halvdan Koht.
Kommisjonen ble ledet av høyesterettsadvokat Gustav Heiberg, andre medlemmer var foretningsmann Arnold Holmboe, professor Ole Hallesby, advokat E. F. Eckhoff, fylkesmann N. Thune og historikerne Arne Bergsgård, Sverre Steen og Helge Sivertsen.

Kommisjonen fikk tilgang til alle mulige dokumenter, og deres innstilling Undersøkelseskommisjonen av 1945 er dermed en betydelig kilde.
Stortingets presidentskap bestemte den 25. september 1946 at Undersøkelseskommisjonen av 1945 skulle publiseres.
Riksarkivet oppbevarer i dag arkivet etter Undersøkelseskommisjonen av 1945 fordelt  på nesten 10 hyllemeter med saksarkiv og avisutklipp. Bilagene er på mer enn 2000 sider, og er trykket i egne bind som planlegges utgitt senere i år.  

I denne nye utgaven av innstillingen har professor Hans Fredrik Dahl skrevet en innledning. En innledning som vil gi publikum en innføring i den viktige og samtidig vanskelige oppgaven kommisjonen hadde. Boken er et fakta kildearkiv til glede for enhver historieinteressert leser over hva som skjedde disse årene.
Innstillingen til Undersøkelseskommisjonen av 1945 er en uhildet bok utgitt av Stortinget 1946, men som ikke har vært tilgjengelig gjennom bokhandel før i dag. Hvorfor vil nok mange spørre?  

Forlagets kommentarer:
Det ble inngått en forlagsavtale mellom Stortinget og H. Aschehoug forlag ( W.Nygaard) og det er ingen begrensninger i denne kontrakten om opplag, distribusjonskanaler osv. Avtalen ble inngått før innholdet fra kommisjonen ble kjent.
Aschehoug lever av å selge bøker, og det er derfor underlig at rapporten/boken ikke ble "distribuert" i mer enn ca. 100 eksemplarer i årene 1946/47. Med bakgrunn i den store interessen og debatten i alle årene etter krigen er dette et aktuelt spørsmål.
Ser vi på de store salgstallene til boken "Dømmer ikke" av Milorg major Oliver H. Langeland da den kom i 1948, ville Undersøkelseskommisjonen av 1945 ha solgt i store opplag fra 1946 og frem til vår tid.
Hvorfor avsto forlaget disse inntektene? Ble forlaget presset fra øverste politiske hold? Skulle historien forties for enhver pris?

Grunnen til at vi stiller dette spørsmålet er den politiske behandlingen boken "Dømmer ikke" ble utsatt for. Du kan lese om boken nedenfor.

Bestilles her

Boken er et enestående tidsdokument.
(Guri Hjeltnes VG 14.2.2010)

Norsk krigshistorie som ble fortiet. Forbudt krigshistorie

Forfatter: Oliver H. Langeland
Tittel      : Dømmer ikke
Pris        : 379.-
Merk      : Nye bilder og dommen mot Langeland trykket i boken.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

I denne boken ser den tidligere Milorgsjefen Langeland på regjeringen Nygaardsvolds forsvarspolitikk i forkant av 9. april 1940, offentlige embet- og tjenestemens bistand til den tyske okkupasjonsmakten under krigsårene, samt tar et oppgjør med landsviksoppgjøret etter krigen.

Omtale fra forlaget:

Norsk krigshistorie som ble fortiet. En av etterkrigstidens mest omtalte bøker, ”Dømmer ikke”, av tidligere sjef for Milorgs D-13 major Oliver H. Langeland, foreligger nå igjen i bokhandelen på dagen 58 år etter at den ble inndratt ved en politisk dom. Boken er enestående i norsk litteraturhistorisk sammenheng ved først å bli gitt behandling i statsråd, fremlagt i en stortingsmelding, debattert i Stortinget og til slutt inndratt fra markedet ved dom selv om Langeland ble frikjent. ( Boken er blant de svært få som går under begrepet "Forbudte bøker", der de mest kjente ved siden av Langelands er  "Sangen om den røde rubin" av Agnar Mykle og "Uten en tråd" av Jens Bjørnebo.)

Major O.H. Langeland, 1887-1958, var ingen hvem som helst. Han var motstandsmann og ble innsatt av Jens Chr. Hauge i 1942 som sjef og leder av Milorgs avdeling D-13 ( Stor-Oslo), og var dermed en av de mest sentrale lederne i Milorg fra 1942 og frem til juli 1944 da han flyktet til England. I motsetning til mange andre ønsket ikke major O.H. Langeland å skrive en bok om sin egen rolle under okkupasjonen.
Det var viktigere for ham å sette lys på regjeringen Nygaardsvolds manglende handlinger i forkant av 9. april 1940, navngitte offentlige embets- og tjenestemens bistand  til den tyske okkupasjonsmakten under krigsårene, samt å ta et oppgjør med landsviksoppgjøret etter krigen. Med sin skjematiske oppstilling og dokumentasjon av de mange forvarsler regjeringen fikk forut for den tyske invasjonen i april 1940, dokumenterer Langeland i boken at regjeringen hadde lagt landet åpnet for de tyske styrker ved ikke å mobilisere. Dette var brudd på dens konstitusjonelle plikter etter grunnloven, som igjen åpnet for riksrett.

Sett dette i lys av landsviksoppgjøret etter krigen der mange ble staffet, ofte for bagateller, var hele rettsoppgjøret lite rettferdig mente Langeland, der også store grupper tyskerarbeidere ble holdt utenfor. Unntaket

blant tyskerarbeiderne var de som hadde beriket seg ved å ta betalt for å arbeide for tyskerne. Boken er full av konkrete hendelser og dokumenter som setter en rekke anerkjente personer i et lite heldig lys, og får oss til å tenke tanken om at det har vært mye heder og ære blant mange i årene etter krigen som kanskje ikke var like fortjent.

Bokens innhold var så sterk kost for myndighetene da den kom ut første gang i 1948 at det ved kongelig resolusjon av 10. desember 1948 ble gitt oppdrag til konstituert riksadvokat Øystein Thommessen om å lede etterforskningen av O.H. Langelands påstander i boken. Dette ble lagt frem for Stortinget i egen St.meld. nr. 64 i 1950. Justisminister Oscar Christian Gundersen uttalte fra Stortingets talerstol:  - ”Nå var det slutt på tålmodighet, nå skulle det gjøres kraftig opp med dem som i skrift og tale undergrov respekten for rettsoppgjøret”.

I boken blir justisminister O.C. Gundersen selv utsatt for kraftig kritikk fra tiden som rådmann i Trondheim der han stilltiende hadde medvirket til å skaffe arbeidsfolk til tyskernes utbygging av Værnes flyplass i april 1940. Med justismisterens O.C. Gundersens velsignelse ble det ved beslutning av konstituert statsadvokat Rolv Ryssdal, etter ordre fra konstituert riksadvokat Øystein Thommessen, reist injurietiltale mot tidligere major Langeland for å få han straffet, og for å få stoppet salget av boken, samt at noen påstander mot navngitte personer ble erklært døde og maktesløse. Det noe spesielle ved injurietiltalen var at den ble fremmet av riksadvokaten, og ikke av de personene som var omtalt og som eventuelt følte seg injuriert. Myndighetene ble beskyldt av major Langeland for å ha gjort dette fordi de ønsket å stanse all hans kritikk av tiden før og etter 9.april og landsvikoppgjøret, og at det var”et direkte angrep på det frie ord”.

Utfallet av rettsaken ble ikke helt som riksadvokat Ø. Thommessen ønsket seg. Eidsivating lagmannsrett kom frem til kjennelse den 9. desember 1950, der Oliver H. Langeland i domslutningen ble blankt frikjent for ethvert straffeansvar. Selv om noen av uttrykkene ble erklært døde og maktesløse, så lot retten det ganske klart bli stående igjen kraftige salver mot kjente personer uanfektet av riksadvokat Ø. Thommessens krav om at alle påstander skulle kjennes døde og maktesløse. Likevel ble boken inndratt da noen påstander ble mortifiserte. Langeland anket denne delen av dommen til Høyesterett, men der ble anken avvist i dom av 11. januar 1952. Da Innstillingen til St.meld.64/1950 ble debattert i Stortinget den 21. og 22. januar 1952 , uttalte lensmannen og Bondeparti-representanten Halvor Bunkholt fra talerstolen:

- ”Jeg vil først bemerke om selve innberetningen at den etter hele sitt opplegg ikke fremtrer som en objektiv bedømmelse av forholdene, men som et partsinnlegg, hvis formål var å få Langeland dømt og få renvasket dem som var angrepet i boken”.

Han kritiserte videre at Innberetningen ble offentliggjort før saken ble pådømt, og at fremgangsmåten ved offentliggjøring er en form for utenrettslig påvirkning som ikke har hjemmel verken i vårt rettsystem eller i vår rettsoppfatning.

Etter frigjøringen i 1945 ble spørsmålet tatt opp om å stille statsminister Johan Nygaardsvold og enkelte regjeringsmedlemmer for riksrett, men det ble ikke reist tiltale mot noen. Dette har nok sin forklaring i at den nye Arbeiderparti-regjeringen etter krigen under ledelse av Einar Gerhardsen ikke så det fordelaktig at det ble satt lys på historien i forkant av 9. april 1940. Den jobben tok den uredde tidligere majoren i Milorg O.H. Langeland for ham, -og ble straffet for det. Dommen mot Langeland er trykket som eget vedlegg bakerst i boken.

Terningkast 5. Pris kr. 379.- O.H. Langelands bok kan du bestille ved å KLIKKE HER

MAX MANUS

"Det vil helst gå godt / Det blir alvor"
Dobbel pocket. 480 sider.

Uimotståelig bok!. Høydramatiske sabotasjeaksjoner i det tyskokkuperte Norge gjennomført av Max Manus og Oslogjengen.

Denne doble boken, inneholder begge Max Manus’ biografier Det vil helst gå godt og Det blir alvor om omhandler hele krigsperioden fra Finlandskrigen før den tyske okkupasjonen av Norge og frem til etter frigjøringen i mai 1945. Fra Finland og opplæringen i England og Skottland på Kompani Linges treningssentre, til alle de dristige sabotasjeaksjonene mot okkupasjonsmakten i Norge, ofte sammen med vennen Gregers Gram og resten av Oslogjengen under ledelse av Gunnar «Nr.24» Sønsteby, også kjent under kallenavnet «Kjakan».

Vi leser bl.a. om hvordan Max Manus og Roy Nielsen festet sprenglimpets til skutesiden av det tyske troppetransportskipet. En av de mange sabotasjeaksjonene Max Manus sto bak som ga gjenlyd til det øverste London. Soft innbinding. Kr 99,-.

Max Manus kan du bestille ved å KLIKKE HER